I La Realidad tilbyr de meksikanske myndighetene ulike goder og utviklingsprosjekter til familier som velger å ta avstand fra Zapatistene. Det er alt fra veiprosjekter til utdeling av mat og murstein, sistnevnte svært synlig utenfor hus som tidligere var bebodd av Zapatister, men som nå omtales som PRI-ister * fordi de mottar statlig støtte. Dette er imidlertid kanskje den eneste vellykkede motstrategien myndighetene har satt i gang.
Bruk av militærmakt
Siden EZLN (Zapatistenes frigjøringshær) sitt væpnede opprør i 1994 har de meksikanske myndighetene brukt en rekke motstrategier for å knekke Zapatistene. Den første strategien var en militær motoffensiv. Men etter 12 dager med krig, og uten tegn til en snarling løsning, lot meksikanske myndigheter seg imidlertid overtale til å starte forhandlinger med EZLN, vel å merke etter massivt press nasjonalt og internasjonalt. Dette ledet frem til San Andres-avtalen, som ble undertegnet av meksikanske myndigheter og EZLN i 1996. Avtalen inneholdt 31 konkrete krav fra EZLN. Da den ble ratifisert i Senatet i 2001 var det gjort så omfattende endringer, uten Zapatistenes samtykke, at EZLN besluttet å ikke ha videre kontakt med meksikanske myndigheter før den opprinnelige avtalen blir ratifisert. Legitimiteten bak Zapatistenes motstandskamp ble ytterligere forsterket av det som ble oppfattet som et svik fra myndighetenes side. Samtidig har Chiapas opplevd en ekstrem militarisering.
Scene fra motstandskampen.
Etablering av paramilitære grupper
Samtidig som meksikanske myndigheter forhandlet med Zapatistene fra 1994-96 tok de initiativ til dannelsen av paramilitære grupper som kunne true og angripe Zapatister og deres støttespillere. Tanken var at de paramilitære gruppene kunne utføre forferdelige overgrep uten at dette skulle kunne knyttes til den formelle meksikanske hæren, og dermed meksikanske myndigheter. Det mest brutale eksempelet er massakren i Acteal, der 45 mennesker ble slaktet ned i en varslet aksjon hvor politiet unnlot å gripe inn. Meksikanske myndigheter sa at dette var en konflikt mellom voldelige urfolksgrupper og prøvde også å legge skylden på EZLN. Flere meksikanske menneskerettighetsorganisasjoner har imidlertid lagt frem bevis på de nære forbindelsene mellom de parmilitære gruppene og den meksikanske hæren. Enda utbredelsen av paramilitære grupper har splittet mange familer og landsbyer, da de paramilitære ofte blir satt til å terrorisere landsbyer de selv tilhører, har heller ikke denne strategien klart å knekke EZLN, eller svekket støtten til Zapatistenes kamp.
Avmaskering av Subcomandante MarcosZapatistene avmaskerer makten.
Zapatistene sier at deres masker avmaskerer de korrupte maktforholdene i Mexico. Meksikanske myndigheter, ved daværende president Zedillo, forsøkte å avmaskere Subcomandante Marcos i 1995. På landsdekkende nyheter gikk de ut med bilde og navn på EZLNs mest kjente talsperson og antatte leder og utstedte arrestordre på ham og andre ledende intelektuelle de mente var tilknyttet EZLN. Denne strategien ble besvart med forakt av det meksikanske sivilsamfunnet som strømmet ut i gatene med masker og plakater hvor det stod “Vi er alle Marcos”. Meksikanske myndigheter måtte til slutt trekke tilbake arrestordren på Marcos og anerkjenne at Zapatistenes kamp ble sett på som svært legitim i brede lag av den meksikanske befolkningen.
Omplassering av urbefolkningen
Den foreløpig siste strategien fra meksikanske myndigheter for å knekke støtten til Zapatistene og EZLN er kanskje den mest utspekulerte. Gjennom et program støttet av Verdensbanken og med referanse til FNs tusenårsmål om fattigdomsreduksjon har det blitt opprettet en rekke rurale byer, Ciudades rurales, hvor meksikanske myndigheter tilbyr hus og moderne fasiliteter til fattige urfolksfamilier. Dette ser bra ut på papiret, men i virkeligheten er husene dårlig egnet for urfolksfamilier og deres levesett. De rurale byene, noen strategisk plassert i Zapatist-områder, kan også sees på som en strategi for å frigjøre områder for kommersiell utnyttelse, hvilket ikke er mulig med dagens bosetningsmønster. LAGs solidaritetsbrigade besøkte en slik rural by. Det var nesten ingen som ville bo der. Kun tre hus var bebodd. Så heller ikke denne strategien ser ut til å lykkes fra myndighetenes side.
*PRI-ist: Brukes om personer som støtter eller mottar støtte av partiet PRI, Partido Revolucionario Institucional, som hadde makten i Mexico fra 1929-2000 og som også vant årets presidentvalg. PRI har tradisjonelt stått veldig sterkt i deltstaten Chiappas og regnes blant Zapatistenes erkefiender grunnet krigen på 1990-tallet og militariseringen den utløste.